PERSONTEGN - NAVNTEGN

Det er sannsynlig at de systemer som finnes for persontegn i Sverige - det refereres også en det til Danmark vil kunne sammenlignes med det norske systemet.  Likevel er det sikkert ulikheter som vil avdekkes i vår egen forskning i årene fremover.  

I rapporten benytter Hedberg seg av Britta Bergman sitt transkripsjonssystem for skriftlig å kunne formidle tegn.  Dette er godt beskrevet i Bergmans egen litteratur, og jeg utelater derfor å ta dette opp i denne fremstillingen.

I rapporten velger Hedberg å bruke begrepet persontecken, jeg velger derfor å benytte persontegn  i  denne fremstillingen.

Persontegn er et slags egennavn på tegnspråk.  Persontegn kan ofte tilbakeføres til en fremtredende egenskap eller trekk ved en person.

Det finnes ulike typer persontegn.  Persontegnene og persontegnenes funksjon endres over tid.

Utgangspunktet for Hedberg var 3114 persontegn fra 2671 personer totalt.  (En del personer har flere varianter av sine persontegn.)

I tillegg til å få Persontegnene til personene bad han også informantene om å forklare tegnes etymologi, det vil si fortelle hvorfor og hvordan disse tegnene hadde oppstått.

Hvordan får man sitt persontegn ?

Før i tiden, når barna på døveskolene pratet seg imellom på tegnspråk og ville fortelle om en kamerat eller en lærer, men ikke visste hva de het, så beskrev de deres naturlige egenskaper, hvilke klær de hadde, hvordan de oppførte seg, slik at man forstod hvem de var snakk om.  På denne måten kunne et fast tegn etter en tid oppstå for en person ved at samme beskrivelse ble brukt når man mente den personen.

1.    På noen skole brukte eldre elever å være faddere - de skulle ta seg av nybegynnerne.  Disse          fadderne pleide å "døpe" dem på tegnspråk.  På denne måten kunne de nye eleven få sitt eget persontegn.

2.    Man kunne også få sitt persontegn av en lærer eller en vaktmester.  

3.    Før de døve barna kom på døveskolen kunne de også allerede ha fått sitt persontegn av sine foreldre, sine døve søsken eller på førskolen.  Slik navngiving har vi også i dag.

Hedberg presiserer at en ikke alltid kobler sammen et persontegn med hans eller hennes spesielle egenskap eller trekk. Men man tenker mer eller mindre på at persontegnene passer på den personen det er snakk om.

Persontegnenes historie

En vet ikke hvor lenge de døve har hatt og brukt persontegn.  De kan muligens ha eksistert før 1800-tallet, for dersom det var døve søsken i en familie, er det sannsynlig at de brukte persontegn for seg selv, slektinger og naboer.

Vi kan altså si at persontegn er en del av vår døvekultur.  Måten å gi hverandre persontegn på har vært brukt i flere generasjoner og benyttes fortsatt.

Nylig møtte jeg en lærer fra Manialskolan som fortalte at elevene for noen år siden for det meste brukte initialtegn for sine navn eller bokstaverte hele fornavnet.  Dette fungerte ikke så godt fordi det skapte forvekslinger og forvirringer.  Samme lærer har senere fortalt at initialtegnene ikke lenger finnes hos de yngste elevene.  Deres persontegn bygger på utseende og oppførsel.  

Begreper

Det finnes ulik terminologi som navntegn, tegnspråknavn og persontegn i denne sammenheng.

Navntegn handler for Hedberg mer om å etablere tegn for ulike navn.  Som vi har eksempler på også i Norsk Tegnspråk, mens andre blitt til ut fra fremtredende egenskaper hos en person.

Ordet tegnspråknavn er et ord som fungerer på svensks, men Hedberg har aldri sett det brukt i Svensk Tegnspråk og derfor ikke er et godt begrep på fenomenet.

Han velger derfor å stå på begrepet persontegn fordi dette kan bruker på alle de ulike klassene av persontegn.

Österberg (1916)   :  " Personpronomtecken: .....Användas på gund av sin mera markerade form 

                                hellre  än pekingar."

I motsetning til persontegn er karakteriseringstegn brukt i forbindelse med en fortelling, som for eksempel et eventyr.  Karakteriseringstegn brukes for en spesiell person i fortellingen og forekommer ofte flere ganger i historiens løp, mente Oskar Österberg.

Hvordan spør man etter persontegnet ?

I svensk tegnspråk sprø man: VAD HETA PEK-f? (hva heter du+) på tegnspråk, da svarer en med å alfabetisere sitt "døpenavn".  Neste alltid for må så følgende spørsmål: VAD POSS-f TECKEN? (hva er ditt tegn ? )

Når man presenterer seg bokstaverer man gjerne sitt navn og viser sitt persontegn etterpå.  det kan også være omvent.

Motiverte og arbitrære persontegn 

Etymologi:  Læren om ords utspring og betydning, som kan ligge langt fra den betydning ordet har i dag.

Britta Bergman beskriver forskjellen på arbitrær og motivert form med at.  Formen regnes som arbitrær når den ikke har noen likhet med det "tegnede" og ikke kan forklares ned henvising til noen egenskap hos referenten.  Det motsatt kalles motivert.

Britta Bergman opererer med to typer motiverte tegn.  

Eksempel :  Bolle er et direkte motivert (ikonisk) tegn, men elefant er et indirekte motivert tegn.  Elefant er et tegns som viser ved hjelp av en grunnleggende del.  I dette eksempelet er snabelen tegnets base, den egenskapen som er utgangspunktet for tegnformen.  

Med arbitrære tegn menes de tegn hvis form ikke kan forklares med henvisning til referenten, verken direkte eller indirekte.

Selv på persontegnområdet er de fleste av de 3114 persontegnene i Hedberg sin undersøkelse synkronisk sett en arbitrær form.  Man kan altså  ikke se noen sammenheng mellom tegnets form og referenten. 

Derimot finnes det en del persontegn der man nesten direkte kan se en sammenheng mellom tegnenes form og referenten.

Til slutt poengterer Hedberg at man aldri sikkert kan avgjøre hvordan persontegnet har oppstått før man får forklaringer til hvor personen har fått tegnes fra. 

Ulike grupper av persontegn.

Persontegnets form er i mange tilfeller motivert i forhold til referenten.  med dette som utgangspunkt deler Hedberg opp tegnene i ulike grupper, ut fra hvilke egenskaper hos individet som de er motivert av.

Til nå har Hedberg kunnet klassifisere seks ulike klasser av persontegn.

1. Utseende.

Denne gruppen er forholdsvis stor innenfor persontegnområdet.  Det finnes to undergrupper:

a: fysiske kjennetegn   Her finner vi tegn som viser spesielle kjennetegn i ansikt eller kropp.

                                     (Fødselsmerke, klarblå øyne, blek i ansiktet, frisyrer, amputeret arm

b: klessdrakt ol.             Denne gruppen består av tegn som hører sammen med klessdrakt 

                                     eller andre ting som personen bærer. (Merke på luen, glassøye, rosett

                                     i håret, spesielle knapper, spesielt slips.....)

2. Oppførsel.

Denne gruppen har sitt utgangspunkt i oppførselen til en person eller en spesiell handling som personen kan utføre.  Denne gruppen er ganske stor.

(Eksempel:  Le, korslagte armer, ber, vri ørene......)

En han også se at man får persontegn etter et tegn personen ofte bruker.

(variant av tegnet og, glemme......)

Her inngår også tegn som beskriver var en person kan gjøre, noe som kan gi interessante opplysninger.

(Bære en tung stol med munnen i et snøre, spytte langt)

3. Likheter. 

Denne gruppen er svært liten i Hedberg sin samling av persontegn.  Det finnes to undergrupper:

a: Utseende.

Hvordan personen ser ut og hvordan dette har likeheter med noe, eller noen, Han/hun ser ut som neon eller noe og får persontegn på grunn av det.  (Hår som saueull..., filmstjerner, lillefinger....)

b: Oppførsel.

Disse tegnene går tilbake på hvordan en person gjøre noe, som så sammenlignes med noe annet som det også kan se ut som de gjør.  Deres handlinger sammenlignes med f. eks noe et dyr gjør.

(APE - dyktig til å klarte i trær.)

4. Sosial tilhørighet.

Her fins det mange tegn.  Disse persontegnene har å gjøre med sosiale relasjoner og har fire undergrupper.

a: Yrke          

Her bygger persontegnet på hvilket yrke personen har.  Hedberg har funnet mange tegn for ulike yrker som persontegn.  (Eks. Skomaker, skredder, snekker, konsulen,  prest, maler, typograf ............ )

Gruppen inneholder også persontegn som går tilbake på personenes arbeidsplass. ( Eks. Fyrstikkfabrikk, i det militæret - tegn soldat.  Disse personene fikk selvfølgelig ikke sine tegn i skoletiden, men etter avsluttet skolegang.

b: Geografisk utganspunkt

Persontegnet utgår fra hvor personen bor eller har hatt sin oppvekst. (Eks. Danmark, Kristianstad, DALARNA, nærme jernbanen - tegn TOG.)

c: Familiebakgrunn

Her bygger persontegnet på familiebakgrunnen til personene og hvilket sosialt miljø de har vokst opp i. (Eks. Datter til bybud - tegn BYBUD, far var offiser - OFFISER, vokste opp i jødisk miljø - JØDE, fra døveskolen - FADDERBARN.)

d: Arvet persontegn

Der bygger persontegnene på slektsforhold. Personer har arvet samme tegn som hans/hennes slektninger har, søsken, foreldre eller ektefelle. (Arvepersontegn)

(Eks. Sønn fått samme tegn som mor, tegn av storebror, tegn av sin mann.)

En arbitrær form

Til denne gruppen har Hedberg bare funnet et tegn, så det er vanskelig å kalle det en gruppe.

det handler om persontegn som skapes helt tilfeldig og er altså arbitrært.

Nummer

Dette er en liten gruppe.  De forekommer i Skåne og Blekinge (dvs. blant døve som har fått disse tegnene i døveskolen i Lund.) og bygger på hvilket nummer personene hadde ved døveskolen.  /Eks. 923, 770....)

I Danmark har man noen talltegn som har sin opprinnelse i persontegn..  Noen talltegn er fra døveskolen i Frederica der elevene fikk et skolenummer.  Et eksempel her er en gutt som hadde nummeret 14.  Han var mye forkjøler og fikk persontegnet derfra.  Ut fra dette ble hans persontegn tegnet for tallet 14.

Navn

I denne gruppen utgår persontegnet fra personens navn. Denne gruppen har seks undergrupper.

a: navntegn

I den første gruppen bygger persontegnet på både personens fornavn og etternavn.  Det betyr at disse navnene allerede hadde sitt eget tegn.  Det betyr at hvert tegn representerer et visst navn.

Disse navntegnene er dominerende i døveskolene i Örebro og Vänersborg.  

Det betyr likevel ikke at en person som f.eks. heter Anders - et navn med fast tegn, automatisk vil få dette tegnet.  Til tross for dette tegnet kan han ha et persontegn som er bygget på en av sine egenskaper.)  Disse faste tegnene kommer fra døve personers navn.

Det fins også noen tegn som f.eks. en person som heter Johnny.  Hans navntegn er kommet fra den amerikanske skuepiller Johnny Weismüller.  Her kommer ikke tegnet fra døve personers navn, med fra berømte hørende. 

b: initialtegn

Her oppstår persontegnet ut fra en forkortelse av enten fornavn eller etternavn.   Initialtegn for personer er svært vanlig i Amerika. I Sverige brukes de mest av den yngre generasjon  og det er ikke en stor gruppe her. 

c: bokstaverte navn

Her bokstaveres hele fornavnet. Det er ofte tildels korte fornavn med tre - fire bokstaver. Selv om fornavnet er kort er det ikke alltid så lett å bokstavere det. Selv om noen har svært korte navn kan de godt få et persontegn.

d: fullstendig ordlikhet

De er motivert, og til forskjell fra den første gruppen, gjennom påvirkning av det svenske ordet.  Med andre ord får en person et tegn som KNUT, som kan tilbakeføres til navnet hans Knut.  Disse persontegnene har samme forms som de homonyme klassenavnene.

(Eks. BJØRN, STRÄNG, KRONA.)

e: delvis ordlikhet

Her bygger persontegnene også på personens navn.  Til forskjell fra den fjerde gruppen er disse tegnene ikke identiske, men bare minner om liknende ord og tegn.    '

(Eks. Sture - SUR, Franklinsson - FRANKRIKE, Elving - ELVA.....)

f: uttale

Her skapes persontegnet ut fra uttalen av navnet.  Taleundervisningen på døveskolene hadde mange "tegn" for ulike uttaler.  (Eks. Vinkelhånd ved munnen for s - slik at elevene skulle kjenne igjen ulike uttalemåter  m-n tegnene for disse nasale lydene.)

Kombinasjoner av persontegn.

Det forekommer et flertall av persontegn med to ledd.  Disse er en kombinasjon av to ulike typer persontegn.  For å unngå forveksling lages to eller flere persontegn i to ledd for personer med samme fornavn.

Persontegn med oral og  faciale komponenter

Når man bruker et persontegn for en spesiell person bør man tenke på hva som skjer med ansiktsutrykket, nærmere bestemt munnbevegelsen.  Det forekommer to grupper av munnbevegelser.  det vanligste er at munner gjengir det (her) svenske navnet samtidig som tegnet utføres.'

Det er også mange ganger slik at samme persontegn kan brukes med ulike munnbevegelser for ulike fornavn.  (Eks. tegnet for kort hår - polka hår er tegn som tilhører personer som heter Inger, Elisabeth, Barbro, Christina eller Anna- Lisa.)

Dette gjelder både fornavn og etternavn.

I den endre gruppen gjengis ikke det svenske navnet med munnbevegelser. I stede brukes andre munnbevegelser.  Slik som at kinnene blåses samtidig ut til en svensk person som heter Elsa.

Det har også være slik at munnen gjengir etternavnet istedenfor når deres persontegn utføres.

Bytte av persontegn

Det kan skje at en person har hatt to eller tre ulike persontegn i sitt liv.  Det kan finnes ulike grunner til at man bytter persontegn.

Det er ganske vanlig , spesielt i Uppsala og Stockholms døveforeninger at kvinner bærer sin ektefelles persontegn med tillegg av tegnet FRU.

En mann kan også miste sitt persontegn under forutsetning av at hans kone er mer fremtredende. Dette er unntakene. da kommer hans kones persontegn med tillegg av tegnet MANN.

Det kan også være slik at du kommer til en ny døveforening og noen har det samme tegnet som deg selv.  det eldste medlemmet får da som regel beholde tegnet sitt.

En kan også miste sitt persontegn når man flytter langt bort fra hjemtraktene og forlater sin døveforening av ulike årsaker.

Formforandringer i persontegn

Noen persontegn forandrer form med tiden.  det skjer mange historiske forandringer i spesielt sammensatte persontegn og Hedberg syns disse prosessene er de samme som for vanlige tegn.

For vanlige tegn: To enkle tegn i sammensetning har etter som tiden går blitt redusert.  i dag oppfattes sammensetningen av to enkle tegn som et tegn.

Selv hos Wallin forandres handformens utseende hos artikulatoren.  Håndformen hos etterleddets artikulator påvirker forleddets håndform slik at dennes utseende bli lik som etterleddets.

Wallin nevner også at artiklulatoren i forleddet kan reduseres både temporalt og spatialt.

Bevegelseslengden forkortes.  Wallin viser også at forleddet i sammensetningen har forsvunnet i tegn som f.eks.  "försöka" og "vinter". Dette forekommer også i persontegn.

I tillegg kan forleddets plassering nærme seg etterleddets plassering i forhold til artikulasjonssted.  denne prosessen forekommer også innenfor persontegnområdet. 

Tegnet for farge forekommer ofte i forleddet selv i sammensatte persontegn.  Alle fargetegn utenom tre i Hedberg sitt materiale utføres med en hånd utlike steder i ansiktshøyde.  Wallin sier det samme.  Det første tegnet utføres i høyere høyde (enn vanlig)  i sammensetningen før man utfører det andre tegnet. 

Hva artikulasjonen i persontegn angår, minskes ofte antall bevegelser.  Kontakt som skjer noen ganger etter hverandre i bevegelsen eller i sikk-sakk - bevegelse, erstattes ofte med en jevn bevegelse.

Det forekommer også at håndformen erstattes med en annen form.