HVA ER TEGNSPRÅK?

Av Beate G. Lindseth

Tegnspråk  - hva er det ?

Da jeg skulle begynne å lære meg tegnspråk trodde jeg i min uvitenhet at hvis jeg lærte et tegn for hvert norsk ord, så kunne jeg det jeg trengte.  Dette var helt feil.  Jeg tenkte norsk, men tegnspråk er et helt annet språk og derfor bygd opp på en annen måte.

Tegnspråk er et gestuelt/visuelt språk, mens talespråk er vokalt/auditivt.  Tegnspråk kommuniseres via syn, mens talespråk går via hørselen.

Når kanalene for kommunikasjon er så forskjellige blir språkenes oppbygging også ulike.  Synet oppfatter langt flere signaler samtidig i forhold til å det å oppfatte språklyder med hørselen.  Dette gjør at et budskap som du må bruke mange ord på talespråket, kan formidles med færre tegn, men samtidig med tegnene bruker du også andre ting enn hendene til å formidle budskapet. 

For å vise dette tar jeg med et eksempel fra Arnfinn Vonen (1997 Et merkeår i døveundervisningen, Oslo, 1997.).

Tegnspråk:"

 Oversettelse :    "Er du døv?"

Forklaring:

- De seks linjene i beskrivelsen av setningen markerer bevegelser/posisjoner for hånden og de ulike delene av ansiktet og hodet slik at alt som står rett over hverandre, foregår samtidig. For å bevare oversiktligheten er håndbevegelsene og -posisjonene ikke direkte beskrevet, men bare angitt indirekte ved hjelp av tegnnavnene.  et samme gjelder munnbevegelsene, som bare er angitt ved hjelp av det norske ordet DØV, som munnbevegelsen er lånt av.

- Strekene under beskrivelsene av de ulike delene av setningen viser varigheten av den posisjonen som er beskrevet.  F.eks. holdet hodet noe framover under hele setningen.  Når det gjelder munnen, er det siste posisjon ("v"-posisjonen) som beholdes gjennom resten av setningen.

- +K ("kontakt") - blikk-kontakt med mottakeren

- m ("midt")=rett fram.    "

Tegnspråket er annerledes, har sin egen grammatikk og er like nyansert som talespråket.    Et eksempel kan være at øyebrynene har sin helt klare grammatiske funksjoner i tegnspråk noen av dem er at de kan for eksempel fortelle om en setning er spørrende, nektende eller fortellende.

Tegnspråket har en del grammatiske funksjoner som vi ikke har på norsk, et eksempel kan være noe som kalles lokalisasjon, mens en del av våre grammatiske funksjoner i norsk ikke finnes i tegnspråk, for eksempel tidsbøyning av verb. Tegnspråk har en ulik syntaks  (setningsoppbygging) enn norsk.

På samme måte som det finnes regler for hvordan et hvert talespråk i verden er, finnes det slike regler for ethvert tegnspråk i verden.  Tegnspråkene er like forskjellige som talespråk er forskjellig.  På samme måte som vi har dialekter i Norge, finnes det også ulike dialekter i norsk tegnspråk.

Vi som har norsk som talespråk vet med en gang om vi møter en som har det som morsmål eller har lært språket etterpå.  Det samme er tilfelle med tegnspråkbrukere, de vet med en gang når noen snakker gebrokkent tegnspråk.  Av og til kan de si hva som er galt og hvorfor, av og til ikke, slik det er for hørende i norsk.

Norsk tegnspråk er det språket som døve bruker seg imellom.  Dette språket er svært annerledes i oppbyggingen i forhold til norsk og brukes uten stemme.  Det kan ikke snakkes samtidig som norsk. 

Døve er en liten gruppe og det finnes flere som er blitt døve etter at de lærte norsk talespråk. derfor har det utviklet seg kommunikasjonsformer mellom norsk tegnspråk og norsk. I tillegg er det mange hørende som ønsker å kommunisere med døve og prøver da å finne en måte å kommunisere på som begge forstår. Siden norske tegnspråkbrukere bor i Norge vil dette være deres morsmål, mens norsk vil være deres 2. språk. Dette gjør at man har kommunikasjonsformer mellom de to språkene.  Døve slår ofte over til et norskpåvirket tegnspråk når de snakker med hørende.  Man låner også  ord fra norsk, men som når norske hørende låner ord fra engelsk er det ikke sikkert disse får helt samme betydning eller uttale hos oss.

Dette gjør at det finnes overganger mellom tegnspråk og norsk.  Disse mellomformene må ikke blandes sammen med norsk tegnspråk som er et helt eget naturlig språk.

Norsk tegnspråk-----------tegn og tale--------------tegnspråknorsk--------------norsk.

Norsk tegnspråk har sine egne alfabet.  En håndsalfabetet som er mest brukt, og tohåndsalfabetet som for eksempel brukes mye i større forsamlinger da det er lettere å avlese på noe avstand.  Alfabetisering brukes for eksempel når en skal avlese navn som man ikke har et felles navntegn på.  I kommunikasjon mellom hørende og døve, når den hørende ikke kan tegnet for begrepet.  Oppklare/tydeliggjøre dersom noen ikke har oppfattet det som ble sagt (mellom hørende og døve.)

Tegnspråk er et fullt utviklet språk med tegn for begreper på alle nivå slik som i norsk, slik at bruk av alfabetisering mellom tegnspråkbrukere kun brukes i liten utstrekning da dette tar lenger tid.

Dette er en svært kort og derfor altfor unyansert forklaring på hva tegnspråk er.  I tillegg er den gjort av en hørende som derfor ser språket utenfra.  Har du kommentarer, spørsmål så send meg gjerne en e-post.  Denne siden ble laget fordi jeg fikk flere e-brev med spørsmål om hva tegnspråk var.