TEGNSPRÅKGRAMMATIKK

Sammendrag av Beate G. Lindseth

Da jeg tok ti vekttall tegnspråk fikk jeg tilgang til mye relevant litteratur innenfor området.  I tillegg til tittelen på noen av artiklene/arbeidene har jeg også med noen sitater, hovedpunkter fra arbeidet slik at du kan se om dette kanskje inneholder noe du kan ha nytte av.

Tegnspråkgrammatikk

Den første delen er ikke hentet ut fra kun en kilde.  Den er sitat/sammendrag av forelesninger ved Arnfinn Vonen gjennom studieperioden.  Den er så grunnleggende viktig at jeg har valgt å sette den først her likevel.

De lingvistiske begrepene er hentet fra språkboka  ”Innføring i lingvistikk” Rolf Theil Endresen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.)

Arnfinn Vonen har gitt ut et hefte om tegnspråkets historie som er meget nyttig og etter min mening nødvendig lesning.  "1997 Et merkeår i døveundervisningens historie", Arnfinn Muruvik Vonen, Skådalen Kompetansesenter Olso, 1997.

Kriterier for alle naturlige språk.

A: Minimale enheter uten mening. Ytringer i naturlige språk kan analyseres i lyder/gester som i seg selv ikke har noen betydning, men som i kombinasjon med andre lyder/gester danner språklige uttrykk for en betydning.

De fleste språk har forholdsvis faste og få det vi i norsk kaller fonemer.  På slutten av 50-tallet i Amerika begynte man å forske på tegnspråk.  De fant at hvis man bare tok bort begrepet lyd, stemte am. Tegnspråk punkt for punkt med naturlige språk.  Amerikanske tegnspråktegn kunne alle sammen analyseres i et bestemt antall håndformer.

I tegnspråk:      1.  Håndform ca 35 - 37 stk.

                        2.  Bevegelse   fingerbevegelse

                                               aktiv/passiv

                                               hender/kropp

                        3.  Artikulasjonssted.

                                               Passiv hånd

                                               kroppen

                                               nøytralt sted

                        4.  Orientering av hånd.  Retning på knokene.  Vridning av hånden.

                        5.  Non-manuelle komponenter:

                                               Ansiktsuttrykk

                                               Øyebryn

                                               Munnstilling

                                               Hodebevegelse

                                               Kroppsholdning

                                               ca. 200 leksem i tegnspråk.

B: Ingen naturgitt sammenheng mellom det språklige uttrykket og det symboliserte innhold. Ingen sammenheng mellom uttrykk og betydning bil - car -  wagen - voitere - .  Tegnspråk med sitt ordforråd og sine meningsforskjeller.  På tegnspråk er det også slik.  F. Eks. lege.  Det er også ikoniske tegn i tegnspråk.  Dette er ikke i motsetning til det arbitrære ved tegnspråk.

C: Fast og relativt lavt antall fonemer, et stort antall tegn og et uendelig antall setninger. 40 minimaler i norsk talespråk kanskje 20 000 - 30 000 ord. 200 minimaler i tegnspråk kanskje 10 000 - Lages et uendelig antall setninger.  Kun fantasi som setter begrensninger her.

D: Regelstyrt, men med unntak. Tegnspråk også SV setninger.  Mannen sover.  VS pronominal peking.  Mann pek sover pek.  Mange kan si at tegnspråk er veldig uryddig.  Alle språk er uryddige for oss før vi har lært dem å kjenne.  Det er systematikk - tar tid å oppdage i ethvert språk.

E: Geografiske og sosiale varianter. Viktig at det er mangfold i språket.  Tegnspråkdialektene er bygd opp rundt skolene.

F:  Endrer seg over tid. På norsk har vi fått nye ord.  Eks. Romstasjon.  Byutvikling i forhold til skj, sk-lyd, pronomenbruk de - dem.  Dette skjer med alle språk som er morsmål for en gruppe mennesker.  Slik er det også med tegnspråk, men de fleste døve har hørende foreldre.  Så det er andre som overfoører språket til barna.

For tegnspråkbrukere kan dette ble et problem.  Barn lærer foreldre og lærere - i gal rekkefølge.  Voksne døve søker også til skolene for å lære tegn.  Det at voksne formidler språk til barn er et viktig prinsipp.  Døve barn i skolen - må arbeide for å få døve voksne inn i skolen.

FORSKJELLER.

Tegnspråk - gestuelt, visuelt.  Talespråket akustisk, artikulatorisk.

Talespråk må være lineære, tegnspråk kan være simultane.  Det betyr ikke at det også er lineært. Rekkefølge av tegn er ikke tilfeldig og kan være betydningsskillende.

Forskjeller mellom tegnspråk og norsk talespråk.

A: Fonetikk-  lyder - bevegelser

B: Morfologi-  vi bøyer i tid - tegnspråk har ikke slik bøyning.

•  først tid, så kommer grunnformen av verbet.

•  ikke samsvarsbøyning, men et annet språkfenomen - lokalisasjon.

• gradbøyning stor - større - størst.  Tegnspråk uttrykker dette f.eks. ved intensitet.

C:  Syntaks. Rekkefølgen av ord i setning.

Begge SVO språk, men likevel mange ulikheter.

Ordstilling markerer nektende, spørrende setninger, subjekt og objekt i norsk.

Tegnspråk - spørrende ^^^^, nektende rist, lokalisasjon.

D: Leksikon. Ikke parallelle i leksikon i forskjellige språk. 

Eks.     Skuddet gikk av.

            Vebjørn gikk av med seieren.

            Tauet gikk av.

            Gikk av for aldersgrensen.

            Gikk av toget.

E: Semantikk. Hva er ordets mening.  Eks. Ordet døv.  

F: Pragmatikk. De sosiale konsekvensene av språkbruk.  Virkning , oppnå noe. Oversikt over språkoppbygging.

SVO - den vanligste setningsrekkefølgen i norsk.  Også bestemte regler for unntak.  De er i begrenset grad.

Forskjellen mellom språk:

•  hvordan ordene står i forhold til hverandre.  Hvor valgfritt er det ?

•  hvor mye bøyd ordene er.

Leddsetningen i tegnspråk er friere enn leddsetningen i norsk.

På tegnspråk har vi en grunnleggende leddrekkefølge.  Muligheter til å stokke om i tegnspråk er mye større.  Den morfologiske prosessen lokalisasjon hjelper oss til å se det vi i norsk får informasjon om ved leddrekkefølger.

Vi har dårlig oversikt over syntaksen i NT:

•  ikke skille mellom finitt - infinitt verb

• adjektiv problematisk i tegnspråk

•  vanskelig å skille mellom verb og adjektiv

• preposisjoner mye mindre viktig i TS:

•  i tegnspråk bruker man lokalisasjon.

tegnspråk mye rikere på morfologi, derfor har de mindre bruk for syntaks.

SYNTAKS.

Hvordan ord/tegn kombineres til setninger.

Erstatning. Når flere ord kan erstattes av et eneste, har vi med et setningsledd eller frase å gjøre.  Kan også være til god hjelp for å finne ut hva slags syntaktisk funksjon et ledd har.

Flytting. Hvilke ord som kan eller må flyttes sammen.  Ord som har felles flytting hører sammen og danner et setningsledd eller en frase.

Reglene i et språk er et felleseie som ethvert medlem av et gitt språksamfunn får del i gjennom å tilegne seg språket og bruke det i kommunikasjon med andre medlemmer av samme språksamfunn.

Form og funksjon. Former er identifiserbare uten videre omgivelser, men vi kan ikke bestemme formenes funksjoner uten å kjenne setningen de opptrer i.  Skille mellom form og funksjon  er grunnleggende.

FORM.

En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen.  Frasen har en obligatorisk kjerne, i tillegg kan frasen inneholde utfyllinger til kjernen.  Kjernen i en frase er altså det ordet som de andre ordene i frasen "står til".  Frasen får navn etter hvilken ordklasse kjernen tilhører.

Nomenfrase

Adjektivfraser

Preposisjonsfraser

Adverbfraser

Finitte verb - infinitte verb.

Når en setning inneholder et finitt og et infinitt verb, er det vanlig å kalle det finitte verbet for et hjelpeverb, og det infinitte hovedverb.  Når det er flere finitte verb, blir det siste av dem hovedverb, slik som løst i har vært løst.

Frasene kan være flere inni hverandre.  Det er bare den øverste, største som er setningsledd.

NB:  Setningsledd er funksjon.

FUNKSJON.

Med setningsledd mener vi bare biter som "spiller syntaktiske hovedroller", det vil si enheter med selvstendig syntaktisk funksjon.

Finitt verbal - eneste setningsledd som er obligatorisk i enhver norsk setning.

Kan også ha infinitt verbal.

Objektet betegner det leddet som handlingen retter seg mot.

Indirekte objekt opptrer ved bestemte verb og er kjent under betegnelsen hensynsledd.

Predikativ er et setningsledd som gir en karakteristikk av subjektet eller objektet i setningen.

Adverbial tjener til å gi utfyllende opplysninger om den hendelsen eller handlingen som verbet betegner.

FONETIKK - FONOLOGI

Fonetikk handler om hvordan mennesker lager og oppfatter språklyder og hvordan språklydene blir realisert som lydbølger.

Fonologien handler om hvordan de enkelte språk i verden utnytter fonetikken, og om den kunnskapen taleren har om fonetiske forhold i språk.

MORFOLOGI.

Morfologi handler om at deler av forskjellige ord kan likne hverandre i både uttrykk og betydning.

Morfologi dreier seg om både ordbøyning og orddanning.

Et ord har både et uttrykk og en betydning.  Slike uttrykk- betydningskombinasjoner finner vi i det mentale leksikon.  De bokstavkombinasjoner som du nå ser, er bare uttrykka til orda, men du forstår teksten fordi du i hjernen din har kopla informasjon om uttrykk til info. Om betydning.

Morfologien handler om enheter som har både et uttrykk og en betydning, men er mindre enn ordet.

Ordet er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd.

Ei liste over bøyningsformer som hører sammen kaller vi et paradigme - et ord som betyr mer eller mindre det samme som det norske ordet bøyningsmønster.  Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre.

Å generalisere er som kjent å stille opp allmenne trekk ved  en del enkelttilfeller.  De allmenne trekka kommer fram gjennom et skjema.  Det er også praktisk å si at alle ordskjemaene i eks. (-en,er,ene)  utgjør et enkelt paradigmeskjema, ei generalisering over flere paradigmer.

Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre.

Eks. bøy substantivet gris. 

Betydningselementer som skiller bøyningsformer av et leksem fra hverandre, kalles bøyningstrekk.  De fleste bøyningstrekk kan samles i grupper som kalles bøyningskategorier.

Vi sier at adjektiv, determinativer og pronomen blir samsvarsbøyd med substantivet de står til med hensyn til genius (kjønn)

Morfologisk segmentering.

Å segmentere vil si å dele opp et ord i segmenter, og med segmenter mener vi mindre elementer som følger etter hverandre og som et språklig materiale kan deles opp i.

Stamme - bøyningsformativ.

Bøyningsformativtyper.

Bøyningsaffikser er en bøyningsformativ der uttrykket er ett eller flere fonem.  Det står etter suffiks eller foran prefiks.

En bøyningsmodifikasjon er en bøyningsformativ det uttrykket er ei endring av stammen.

Orddanning deles i to - avledning og sammensetning.

Boklig stamme - bok

Et segment med uttrykk og betydning kalles ei rot hvis disse krava er oppfylt.

• Det kan ikke deles i mindre enheter med uttrykk og betydning.

• Det kan fungere som stamme

lig

Ei enhet som både uttykk og betydning kalles en avledningsformativ.

Det kan ikke deles i mindre enheter med uttrykk og betydning.

• det er en del av stammen

• det kan ikke stå aleine som stamme

folk - e - lig

Det som er til overs kalles en fugeformativ.

Å bøye en sammensetning innebærer å bøye det siste sammensetningsleddet.

Bøyning er morfologisk variasjon avhengig av syntaksen.

Rødt hus

Avledning er morfologisk variasjon som er uavhengig av syntaktiske regler.

Riking - mann

En morf er et minimalt morfologisk element, det vil si et element som har uttrykk og betydning og som ikke kan deles i mindre elementer med uttrykk og betydning.

Et morfem er ei gruppe med morfemer som har samme betydning.

SOSIOLINGVISTIKK.

Det å kunne et språk innebærer altså ikke bare å vite hvordan man uttrykker seg når man snakker, men også ved hvilke anledninger man snakker eller tier.

En språkhandling er en handling utført med en språklig yting.

Vi ser altså at det er visse språklige uttrykksmåter som binder eller "limer" en tekst sammen, og vi kan studere tekster ved å undersøke hvilke språklige virkemidler som anvendes til dette formålet.  Pronomenbruk er et slikt virkemiddel.  Et annet viktig "lim" i en tekst er intensjonene, forventingene og bakgrunnskunnskapen til den som produserer teksten, enten det er i tale eller skrift.

Neste side - klikk her