|
TEGNSPRÅKGRAMMATIKK |
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sammendrag av Beate G. Lindseth |
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Da jeg tok ti vekttall tegnspråk fikk jeg tilgang til mye relevant litteratur innenfor området. I tillegg til tittelen på noen av artiklene/arbeidene har jeg også med noen sitater, hovedpunkter fra arbeidet slik at du kan se om dette kanskje inneholder noe du kan ha nytte av.
Tegnspråkgrammatikk Den første delen er ikke hentet ut fra kun en kilde. Den er sitat/sammendrag av forelesninger ved Arnfinn Vonen gjennom studieperioden. Den er så grunnleggende viktig at jeg har valgt å sette den først her likevel. De
lingvistiske begrepene er hentet fra språkboka
”Innføring i lingvistikk” Rolf Theil Endresen, Hanne Gram
Simonsen og Andreas Sveen (red.) Arnfinn Vonen har gitt ut et hefte om tegnspråkets historie som er meget nyttig og etter min mening nødvendig lesning. "1997 Et merkeår i døveundervisningens historie", Arnfinn Muruvik Vonen, Skådalen Kompetansesenter Olso, 1997.
Kriterier
for alle naturlige språk. A:
Minimale enheter uten mening. De
fleste språk har forholdsvis faste og få det vi i norsk kaller fonemer.
På slutten av 50-tallet i Amerika begynte man å forske på
tegnspråk. De fant at hvis
man bare tok bort begrepet lyd, stemte am. Tegnspråk punkt for punkt med
naturlige språk. Amerikanske
tegnspråktegn kunne alle sammen analyseres i et bestemt antall håndformer. I
tegnspråk: 1.
Håndform ca 35 - 37 stk.
2. Bevegelse
fingerbevegelse
aktiv/passiv
hender/kropp
3. Artikulasjonssted.
Passiv hånd
kroppen
nøytralt sted
4. Orientering av hånd.
Retning på knokene. Vridning
av hånden.
5. Non-manuelle
komponenter:
Ansiktsuttrykk
Øyebryn
Munnstilling
Hodebevegelse
Kroppsholdning
ca. 200 leksem i tegnspråk. B:
Ingen naturgitt sammenheng mellom det språklige uttrykket og det
symboliserte innhold. C:
Fast og relativt lavt antall fonemer, et stort antall tegn og et
uendelig antall setninger. D:
Regelstyrt, men med unntak. E:
Geografiske og sosiale varianter. F: Endrer seg over tid. For
tegnspråkbrukere kan dette ble et problem.
Barn lærer foreldre og lærere - i gal rekkefølge.
Voksne døve søker også til skolene for å lære tegn.
Det at voksne formidler språk til barn er et viktig prinsipp.
Døve barn i skolen - må arbeide for å få døve voksne inn i
skolen. FORSKJELLER. Tegnspråk
- gestuelt, visuelt. Talespråket
akustisk, artikulatorisk. Talespråk
må være lineære, tegnspråk kan være simultane.
Det betyr ikke at det også er lineært. Rekkefølge av tegn er
ikke tilfeldig og kan være betydningsskillende. Forskjeller
mellom tegnspråk og norsk talespråk. A:
Fonetikk- lyder - bevegelser B:
Morfologi
C: Syntaks. Begge
SVO språk, men likevel mange ulikheter. Ordstilling
markerer nektende, spørrende setninger, subjekt og objekt i norsk. Tegnspråk
- spørrende ^^^^, nektende rist, lokalisasjon. D:
Leksikon. Eks.
Skuddet gikk av.
Vebjørn gikk av med seieren.
Tauet gikk av.
Gikk av for aldersgrensen.
Gikk av toget. E:
Semantikk. F:
Pragmatikk. De
sosiale konsekvensene av språkbruk.
Virkning , oppnå noe. Oversikt over språkoppbygging. SVO
- den vanligste setningsrekkefølgen i norsk.
Også bestemte regler for unntak.
De er i begrenset grad. Forskjellen
mellom språk:
Leddsetningen
i tegnspråk er friere enn leddsetningen i norsk. På
tegnspråk har vi en grunnleggende leddrekkefølge. Muligheter til å stokke om i tegnspråk er mye større.
Den morfologiske prosessen lokalisasjon hjelper oss til å se det
vi i norsk får informasjon om ved leddrekkefølger. Vi
har dårlig oversikt over syntaksen i NT:
tegnspråk
mye rikere på morfologi, derfor har de mindre bruk for syntaks.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
SYNTAKS. Hvordan
ord/tegn kombineres til setninger. Erstatning. Flytting. Reglene
i et språk er et felleseie som ethvert medlem av et gitt språksamfunn får
del i gjennom å tilegne seg språket og bruke det i kommunikasjon med
andre medlemmer av samme språksamfunn. Form
og funksjon.
FORM. En
frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i
setningen. Frasen har en
obligatorisk kjerne, i tillegg kan frasen inneholde utfyllinger til
kjernen. Kjernen i en frase
er altså det ordet som de andre ordene i frasen "står til".
Frasen får navn etter hvilken ordklasse kjernen tilhører. Nomenfrase Adjektivfraser Preposisjonsfraser Adverbfraser Finitte
verb - infinitte verb. Når
en setning inneholder et finitt og et infinitt verb, er det vanlig å
kalle det finitte verbet for et hjelpeverb, og det infinitte hovedverb.
Når det er flere finitte verb, blir det siste av dem hovedverb,
slik som løst i har vært løst. Frasene
kan være flere inni hverandre. Det
er bare den øverste, største som er setningsledd. NB:
Setningsledd er funksjon. FUNKSJON. Med
setningsledd mener vi bare biter som "spiller syntaktiske
hovedroller", det vil si enheter med selvstendig syntaktisk funksjon. Finitt
verbal - eneste setningsledd som er obligatorisk i enhver norsk setning. Kan
også ha infinitt verbal. Objektet
betegner det leddet som handlingen retter seg mot. Indirekte
objekt opptrer ved bestemte verb og er kjent under betegnelsen
hensynsledd. Predikativ
er et setningsledd som gir en karakteristikk av subjektet eller objektet i
setningen. Adverbial
tjener til å gi utfyllende opplysninger om den hendelsen eller handlingen
som verbet betegner. FONETIKK
- FONOLOGI Fonetikk
handler om hvordan mennesker lager og oppfatter språklyder og hvordan språklydene
blir realisert som lydbølger. Fonologien
handler om hvordan de enkelte språk i verden utnytter fonetikken, og om
den kunnskapen taleren har om fonetiske forhold i språk. MORFOLOGI. Morfologi
handler om at deler av forskjellige ord kan likne hverandre i både uttrykk
og betydning. Morfologi
dreier seg om både ordbøyning og orddanning. Et
ord har både et uttrykk og en betydning.
Slike uttrykk- betydningskombinasjoner finner vi i det mentale
leksikon. De
bokstavkombinasjoner som du nå ser, er bare uttrykka til orda, men du
forstår teksten fordi du i hjernen din har kopla informasjon om uttrykk
til info. Om betydning. Morfologien
handler om enheter som har både et uttrykk og en betydning, men er mindre
enn ordet. Ordet
er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd. Ei
liste over bøyningsformer som hører sammen kaller vi et paradigme - et
ord som betyr mer eller mindre det samme som det norske ordet bøyningsmønster.
Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til
hverandre. Å
generalisere er som kjent å stille opp allmenne trekk ved
en del enkelttilfeller. De
allmenne trekka kommer fram gjennom et skjema.
Det er også praktisk å si at alle ordskjemaene i eks. (-en,er,ene)
utgjør et enkelt paradigmeskjema, ei generalisering over flere
paradigmer. Et
leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre. Eks.
bøy substantivet gris. Betydningselementer
som skiller bøyningsformer av et leksem fra hverandre, kalles bøyningstrekk.
De fleste bøyningstrekk kan samles i grupper som kalles bøyningskategorier. Vi
sier at adjektiv, determinativer og pronomen blir samsvarsbøyd med
substantivet de står til med hensyn til genius (kjønn) Morfologisk
segmentering. Å
segmentere vil si å dele opp et ord i segmenter, og med segmenter mener
vi mindre elementer som følger etter hverandre og som et språklig
materiale kan deles opp i. Stamme
- bøyningsformativ. Bøyningsformativtyper. Bøyningsaffikser
er en bøyningsformativ der uttrykket er ett eller flere fonem.
Det står etter suffiks eller foran prefiks. En
bøyningsmodifikasjon er en bøyningsformativ det uttrykket er ei endring
av stammen. Orddanning
deles i to - avledning og sammensetning. Boklig
stamme - bok Et
segment med uttrykk og betydning kalles ei rot hvis disse krava er
oppfylt.
lig Ei
enhet som både uttykk og betydning kalles en avledningsformativ. Det kan ikke deles i mindre enheter med uttrykk og betydning.
folk
- e - lig Det
som er til overs kalles en fugeformativ. Å
bøye en sammensetning innebærer å bøye det siste sammensetningsleddet. Bøyning
er morfologisk variasjon avhengig av syntaksen. Rødt
hus Avledning
er morfologisk variasjon som er uavhengig av syntaktiske regler. Riking
- mann En
morf er et minimalt morfologisk element, det vil si et element som har
uttrykk og betydning og som ikke kan deles i mindre elementer med uttrykk
og betydning. Et
morfem er ei gruppe med morfemer som har samme betydning. SOSIOLINGVISTIKK. Det
å kunne et språk innebærer altså ikke bare å vite hvordan man
uttrykker seg når man snakker, men også ved hvilke anledninger man
snakker eller tier. En
språkhandling er en handling utført med en språklig yting. Vi
ser altså at det er visse språklige uttrykksmåter som binder eller
"limer" en tekst sammen, og vi kan studere tekster ved å undersøke
hvilke språklige virkemidler som anvendes til dette formålet.
Pronomenbruk er et slikt virkemiddel.
Et annet viktig "lim" i en tekst er intensjonene,
forventingene og bakgrunnskunnskapen til den som produserer teksten, enten
det er i tale eller skrift. |
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
Copyright © Skoleporten.net | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||