SKOLEPORTEN.net - DØVEHISTORIE - DØVEKULTUR side 2

DØVEHISTORIE - DØVEKULTUR

side 2

Dövas historia – en faktasamling DEL1.

Per Eriksson

Ordet døv er kjent fra svensk fra andre halvdel av 1200 - tallet. Det har vært i de germanske språkene lenger.

Sammensetningen døvstum belagt i svensk fra 1799.

Egypterne hadde den tro at døve mennesker var himmelens spesielt utvalgte. Egypterne underviste sine døve.

Platon 427 - 347 F.Kr., Døve - som gjør seg forstått gjennom gester og bevegelser.

Grekerne drepte sine døve.

Aristoteles - døve mangler fornuft - døve ikke egnet for opplæring.

Romerne druknet sine døve i elva Tiben. Århundre før Kristus fikk døve oftere og oftere beholde livet.

Keiser Augustus ga t.o.m. undervisning i de skjønne kunstartene. Bare barn av rike og mektige. I Rom fantes 6000 yrkespantomimikere.

Hos jødene fikk døve beholde livet, men ingen rettigheter. Døve fikk besøke det hellige rom, men ikke andre funksjonshemmede.

Kristendommen - menneskene ble mer barmhjertige. Døve fikk beskyttelse og mat MEN - frelsesporten var øret.

Augustin betraktet gester med hendene som synlige ord.

Koranen - døve "obotliga" ikke noe å gjøre med.

Beda Venerabilis 672 - 735 England. Eldste nedskrevne ord med fingrene , dette var regneord.

Beverly - erkebiskop 700 e.Kr. England. Første døvelærer.

Tyrkerne - døves skjebne ble avgjort av sultanens godvilje.

Rettslig stilling.

Jødisk lov - døve kan ikke eie eller opprette kontrakter.

Problem i Spania på 1500 - tallet. Man giftet seg innenfor slekten og det forekom ofte arvelig døvhet.

I periode av døveundervisningen. Frem til 1760.

Enkelte døve fra formuende familier fikk undervisning. Målet var å lære den døve å kunne kommunisere med de hørende omgivelsene. Var bare for døve i noen fra land: Spania, Storbritannia, Tyskland, Holland og Frankrike. Dette var selvfølgelig bare for rike og mektige familier.

Rudolf Agricola 1433 - 1485 (Holland og Tyskland) Professor i filosofi. Lærte en barndomsdøv å prate og skrive. Skrev en bok om denne undervisningen.

Hieronymus Cardanus 1501 - 1575 (Italia) Lege. Klargjorde forbindelsen mellom døvhet og stumhet. Bidro til å klargjøre døves problem. Intellektuell utvikling var mulig. Tankene ble dessverre ikke omgjort til praksis.

Juan Fernandez Navarette 1526 - 1579 (Spania) Døv kunstner. Berømt maler. Fikk navnet "den stumme".

Giovanni Battista 1535 - 1605/1615 (Italia) Oppfant et primitivt håndalfabet. Pekte på ulike kroppsdeler. Vant aldri innpass i døveundervisningen.

Cosmas Rosselius 1570 - tallet. (Italia) Munk som ikke skulle prate i klostrene. Oppfant håndalfabetet.

Fray Melchior de Yebra 1526 - 1586 (Spania ) Ga ut en liten bok med et håndalfabet. Det var beregnet på døende som mistet talen, men kunne også brukes i kontakt med døve.

Pedro Ponce de Leon 1520 - 1584 (Spania) Munk. Lærte en annen som ville bli munk å skrive og tale. Ponces motiv for døveundervisningen var religiøst. Senere . Underviste fire døve barn. Målet var å lære dem å tale, avlesning ble det ikke trent på . Stumhet var en følge av hørselstapet. Kalles døveundervisningens far.

Juan Pablo Bonet 1579 - 1629 (Spania) Tok over etter Ponce. Var soldat og forretningsmann. Lagde den eldste bevarte lærebok i døveundervisning. Bonets håndalfabet (fra munkene) er svært likt det amerikanske. Boken består av to dele: 1. Lydlære. 2. Metodelære. krift og håndalfabet ble brukt. Tegn skulle ikke brukes.

Emanuel Ramirez de Carrion 1579 - 1652 (Spania) Underviste døve etter "katolske regler", fikk britisk besøk.

Franciscus Mercurius van Helmont 1618 - 1699 (Belgia) Belgisk okkultist og "kemist". Døveundervisning. Ikke bare tale, men også avlesning.

Johan Konrad Amman 1669 - 1724 (Holland) Eksamen i medisin. Lege. Fikk døve pasienter. Begynte å undervise dem. Skrev to bøker, regnes som grunnstenen i den tyske muntlige metoden.

John Bulver 1614 - 1684 (England) Ga ut tre skrifter. Tenkte at døve skulle lære å skrive først, så snakke, så munnavlesning. Gjerne bruke tegn også.

Georg Dalgarno 1626 - 1687 (England) Rektor. Lagde et helt nytt håndsystem. Innførte nye pedagogiske ideer for døve.

Pedagogiske bildebøker
Undervisning gjennom lek
Viktigste at den døve forstod.

John Wallis 1616 - 1703 (England) Professor i geometri. Underviste to døve adelsmenn. Undervisning hovedsakelig via skrift. Skrivemetodenes grunnlegger. Tale og avlesning forekom. Tegn like viktig som tale.

William Holder 1615 - 1697 (England) Prest og rektor. Ga ut bok om hvordan han underviste et døvt barn. Gutten ble sendt til Wallis. Offentlig diskusjon, debatt om døveundervisngen.

Henry Baker 1698 - 1774 (England) Underviste en døv jente med gode resultater. Ville tjene penger. Holdt metodene skjult og valgte sin døve med omhu.

Joakim Pascha 1527 - 1578 (Tyskland) Underviste en døv jente.

Wilhelm Kerger Begynnelsen av 1700 - tallet (Tyskland) Lege. Begynte den egentlige døve- undervisingen i Tyskland. Anså at normalt begavede døve kunne lære å lese, skrive og avlese. Første som snakket om obligatorisk døveundervisning. Ville ha et internasjonalt tegnspråk.

Interessen for døve økte utover på 1700 tallet.

Georg Raphel 1673 - 1740 (Tyskland) Hadde 6 barn - 3 døve døtre. Metodene beskrevet. Lærte snakke, skrive avlese.

Otto Lasius 1700 tallet (Tyskland) Underviste en døv slektning. Det første han gjorde var å lære seg jentas tegnspråk for å kunne kommunisere med henne. Lærte henne først å skrive. Underviste henne i fag.

Johan Ludvig Ferdinan Arnoldi 1737 - 1783 (Tyskland) Arbeidet med en døv. Begynte først med tale - dette gikk ikke . Gikk over til Ammans og Wallis metoder. La mer vekt på forstandens utvikling. Brukte mye bilder. Undervisningen er beskrevet i flere små skrifter.

Jacob Rodgriguez Pereria. 1715 - 1780 (Frankrike, jøde) I Frankrike drøyde det lenge før døveundervisingen kom igang. Først ved århundreskriftet 1600 - 1700 begynte det å snakkes om dette. Første kjente døvelærer Pereira. Hadde en døv søster. Underviste første etter Bonets, så Ponces metoder. Etterpå forsørget seg som døvelærer. Fikk undervisningsresultat som vakte oppsikt. Brukte tegn, enhåndsalfabet. Tale og samtaleøvinger.

Ernaud slutten av 1700 tallet. (Frankrike) Strid med Pereira om metodevalg.

Pereira - spanske
Bordeaux - ammansk

Claud Francois Deschamps 1700 tallet (Frankrike) Døveskole. Brukte både skrift og tegn. Først snakke/avlese, så ordenes betydning. Forekom metodiske tegn, skrift, tall, avlesning og håndalfabet.

Sammendrag 1.periode.

Denne perioden omfattet omtrent 200 år. Fra begynnelsen av 1500 -tallet til slutten av 1700 tallet.
Døveundervisningen var i alminnelighet et rent familieanliggende.
Målet var å lære døve til å kommunisere med de hørende omgivelsene via skrift eller tale.
Leppeavlesning ble ikke ofte trent.
Tale, skrift, håndalfabet og tegn ble brukt i undervisningen.
Man gikk ut fra hverdagssituasjoner og bilder. "Åtbørder" ble sporadisk brukt.
Metodene stemte stort sett overens. Men skillene førte til strid om hvilken metode som var best.
Døveundervisningen var ofte innhyllet i mystikk. Flere døvelærere holdt sine metoder hemmelige.
Døvelærerne var som regel ukjent med hverandres metoder.. Flere betraktet seg selv som oppfinneren av en metode.
Døvelærerne var ofte prester elle leger.
Blant de utgitt skrifter er det først og fremst Ammens skrifter som har vært veiledning for andre.
De fleste skriftene inneholdt enten bare teorier eller bare resultat uten noen beskrivelse av undervisningsmetoden.

Andre periode 1760 - 1880.

Døveundervisning i egne skoler. Undervisningen fikk fastere form. Flere døve fikk undervisning. Man gikk ut fra visse grunnverdier. Dette skjedde omtrent samtidig i 3 land:

De Le`Pee Frankrike

Heiniche Tyskland

Braidwood England

Braidwood 1715 - 1806 (Storbritannia) Begynte tilfeldig med en elev, så to. Stiftet skole for rike døve. Fulgte Wallis metode, men forandret og forbedret den.

Abb\e de L`E`peè 1712 - 1789 (Frankrike) Utdannet til prest, men ikke ordinert. Ble advokat. Ble doktor i filosofi. Annså det hørende omgivelsesspråk som et fremmedspråk. Tegnspråk var førstespråk og måtte nyttes i undervisningen. Skrift, tegn og håndalfabet det viktigste i undervisningen. Grunnla skole for fattige døve. Den franske metoden.

Samuel Heiniche 1729 - 1790 (Tyskland) Studerte, forlot det militære, begynte å undervise en døv ette Ammans metode. Lærte døve å prate bare gjennom lydmetoden. Det å bruke tegn hindret taleutviklingen. Bare ved å artikulere tale kan den døve finne sin plass i det hørende samfunn.

Jean Marc Gaspard 1775 - 1838 (Frankrike) Lege. Inndelte døve etter deres hørsel. Arbeidet med gruppene som i dag ville blitt kalt tunghørte. Lagde spesielle metoder ut fra hørselsgrad. Tegnspråk hindret tale.

Augustin Bebian 1789 - 1838 (Frankrike) Utviklet en metode for utdanning av døve. Brukte tegnspråk. 3 punkter:

Menneskerettene gjelder også barna som skulle respekteres på internatet.
Forsøkte å beskrive tegnspråket teoretisk
Alle døve skulle få utdannelse.

Målet var tospråklighet.

Statene i Europa hjalp til for å få døveskoler. Det ble fra 1760 tallet og utover grunnlagt mange døveskoler i Europa.

Franske metodens fall.

Abbe Sicard 1742 - 1822 (Frankrike) Døve hadde ikke språk og kunne derfor ikke tenke. Han forandret Lèpeès tegnspråk for å forbedre det, men det ble bare mer komplisert.

Tyske metodens fall.

D:r Eschke 1766 - 1811 (Tyskland) Tegnspråket begynte å vinne innpass i Tyskland.

Thomas Hopkins Gallaudet 17871 - 1851 USA. Fram til 1800-tallet sendte amerikanerne sine døve barn til Europa for å få undervisning. Gallaudet ble sendt til Europa for å studere døveundervisning. Ville få med fordelene både til den franske og den tyske metoden. Tok med seg en døv døvlærer fra Frankrike. Den franske metoden ble overført til USA.

Sammendrag - de fire metodene.

TALEMETODEN

Amman 1669 - 1724 (Holland) Bøkene hans grunnstenene i den tyske metoden.

Samuel Heiniche 1729 -1790 (Tysk) Å bruke tegn hindret taleutviklingen.

Jean Marc Gaspard 1775 - 1838 (Fransk) Inndelte døve etter hørsel. Ingen tegn.

Abbe Sicard 1742 - 1822 (Frankrike) Døve ikke språk - derfor kan ikke tenke. Kompliserte tegnspråket.

BLANDINGSMETODEN

Claude Franciois Dechamps 1700 tallet (Fransk). Blanding av tale, tegn og skrivemetoden.

SKRIVEMETODEN

Pedro Ponce De Leon 1520 - 1584 (Spania) Munk kalles døveundervisningens far. Mål å lære døve å tale.

Juan Pablo Bonet 1579 - 1629 (Spania) Bonets håndalfabet svært likt det amerikanske. Bok om lydlære og metodelære.

John Wallis 1616 - 1703 (England) Regnes som skrivemetodens grunnlegger.

Braidewood 1715 - 1806 (Storbritannia) Forandret og forbedret metoden.

Håndalfabet og skrift brukes. Elevene trenes i å:

a. Skrive bokstavene og deretter uttale dem.

b. Skrive ord og deretter uttale dem.

TEGNMETODEN.

Bonets håndalfabet.

Abbè de LE`pee franske metoden.

Augustin Bebian 1789 - 1838 (Frankrike) Målet var tospråklighet.

Dr. Eshke 1766 - 1811 (Tyskland) Tegnspråket fikk innpass i Tyskland.

Thomas Hopkins Gallaudet (1787 - 1851) USA. Den franske metoden ble overført til USA.

Den tredje perioden, 1880 og fremover.

Nå har man tre metoder - talemetoden, skrivemetoden og tegnmetoden.

Begynnelsen av perioden karakteriseres ved at statene tok over og det ble lovpålagt døveundervisning. I Norge ble dette gjennomført i 1883. De fleste døve i verden får pr. i dag ikke undervisning.

Den første som underviste døve i Norden var Andreas Christian Møller (1794-1874) Han underviste etter tegnmetoden. Den første skolen i Norge ble opprettet i Trondheim i 1825. Han hadde lært hos P.A.Castberg i København. Han hadde grunnlagt en skole på Lepee`s ideer.

Døve ble ikke sett på som språkløse. Castberg tok et oppgjør med begrepet døvstum, det er døve de er. I de første årene var det ingen taletrening på Møllers skole. I denne perioden var norsk tegnspråk svært likt dansk tegnspråk, slik som også talespråkene i den tiden. Norske tegn er mye mer knyttet til dansk enn svensk. Norsk tegnspråk har som andre orale komponenter.

Den første orale skole i Norden ble grunnlagt i Christiania i 1848 av Fredrik Glad Balchen. Han var likevel ikke en streng oralist, men brukte en del tegn på de laveste klassetrinnene. For å undervise de svakeste på Balchen ansatte de en døv lærer., han ble en tegnspråkmodell for sine elever. Da denne skolen fikk frem de to første døve studentene ble det et bevis for oralismen. Man stigmatiskerte tegnbrukerne. Man forsøkte den orale metode først, når det ikke gikk - tegn.

Siden ble det opprettet andre døveskole, i Holmestrand, på Hamar og i Øyer. På disse skolene ble det ikke brukt tegnspråk i undervisningen. Likevel utviklet språket seg ved at det ble brukt i friminuttene, på fritiden og i internatene. Skolene samlet døve til et språklig, sosialt og kulturelt fellesskap. Døveskolene lå geografisk spredt, og tegnspråk ble utviklet ved den enkelte skole. Dermed oppsto dialektvarianter av tegnspråk.

Den første døvblind med talespråk Ragnhild Kaata (1873 - 1947)

Man skulle ikke blande metodene, Enten skulle man velge tegn elle oral. Trondheimsskolen valgte også den orale. Denne metoden gjorde døve lærere helt ubrukelige. I Norge underviste ikke døve lærere igjen før i 1975. I Nord Norge ble ett håndsalfabetet brukt i sør Norge ikke overhode.

Døve følte seg sterkt knyttet til tegnspråket tidlig på 1900-tallet. 1920 ønske om et norsk tegnspråk med "skjønne tegn". Døve stilte krav om tegnspråk i undervisningen. Den største motstanden til dette kom fra de hørende. Døvelærere var svært imot bruk av tegnspråk. Ønske om en tegnhåndbok 1924. Den første kom i1944. Man forsøkte også å lage et felles nordisk tegnspråk. Den ble kritisert for å være for danskorientert og svært få av disse tegnene er i bruk blant norske tegnspråkbrukere i dag.

Kort orientering om hva som hendte fra 1950 og opp til i dag.

Valget mellom NTS og tegnspråknorsk ble et spørsmål om tegnspråkpolitikk. Man måtte kjempe for å få tegnspråk inn i undervisningen igjen ved å først kjempe for tegn til tale. I 1974 valgte den norske døveorg. En totalkom. filosofi.

Mange hørende gikk på tegnspråkkurs, men oppdaget at de ikke forstod døve. Det ble forklart med at døve brukte dårlige tegn. Ikke nok kompetanse i norsk.

+ hørende lærte å prøve å kommunisere med døve

+ hørende oppdaget at det var et annet, spennende, naturlig tegnspråk.

- døve oppfattet sitt språk som dårlig

- syntaks, tegngrammatikk stemte ikke med tegnspråk-

i 1979 stoppet denne prosessen