DØVEHISTORIE - DØVEKULTUR

Sammendrag av Beate G. Lindseth

Da jeg tok ti vekttall tegnspråk fikk jeg tilgang til mye relevant litteratur innenfor området.  I tillegg til tittelen på noen av artiklene/arbeidene har jeg også med noen sitater, hovedpunkter fra arbeidet slik at du kan se om dette kanskje inneholder noe du kan ha nytte av.

Døvehistorie/døvekultur

Et tegn i tiden - om døv etnisitet.

Hilde Haualand.

Tidligere døve undertrykket p.g.a sterk stigmatisring og undervurdering av språket.  Nå undertrykket av informasjonssamfunnet.

Kulturell døvhet.

Forståelsen av hvordan døve selv setter grenser for sin gruppe, må skje i lys av de sosiale og kulturelle omgivelsene.

1.fase.

Døvekulturen var preget av tillit til storsamfunnet, og bevissthetstrekkene var sterke.  Døve kan !  Oralundervisning kom.

2. fase

Holdninger som "døve vil ikke lære å snakke døve isolerer seg," var vanlige, og døve ble ansett for å være sosiale avvikere.  Bevissthetstrekkene var svake. "Døve kan ikke."

3.fase.

1980, døvesamfunnet åpner seg offensivt mot storsamfunnet.  Begrepet døv bevissthet er innført.

Tegnspråk døves førstespråk.

Færre i gruppen barndomsdøve betrakter seg selv som funksjonshemmede.

Tilhørighet til en etnisk gruppe må være valgt av den enkelte.

Manglende samsvar mellom hørendes identifikasjon av døve, og døves identifikasjon av seg selv.

Ideelt sett skal døve bli tospråklige.  Kan heller ikke velge språklig tilhørighet.

Døve henger etter i informasjonssamfunnet.  Leser ofte bare overskrifter i aviser.  Ser mindre TV, radio ikke aktuelt.  Kino med norske filmer vanskelige, teater vanskelig.. 

Kulturinstitusjonene i døvesamfunnet.

n    Døves tidsskrift

n    Døves kulturdager

n    Døveforeningene

n    Internasjonalt samarbeide.

Å være døv i en hørende verden.

Stein Erik Ohna.

Det er sammen med sine døve venner han føler seg trygg på  å bli forstått, fordi de vet hvordan han har det, de kjenner hans historie.

En gruppe med eget språk - spesialpedagogikk?

Nær sammenheng mellom språk og kultur.

Kulturens nivåer.

Grunnlaget for utviklingen av døvesamfunnet:

1. Døveskolen

2. Reaksjon på hørende samfunns manglende evne og vilje til å inkludere døve i fellesskapet.

3.  et språklig fellesskap.

Artifakter.

Landsmøter, kongresser, døves kulturdager og idrettsarrangement.

Tidsskrift og videomateriell.

Tekniske hjelpemidler

Grimaser i kommunikasjon

Verdier.

Det skal koste å være med.

Alle skal ha like muligheter til å forstå.

Det å avbryte en samtale.

Grunnleggende antakelser.

Møte med døveskolen dramatisk for mange.

Døve blir kjent med seg selv på døveskolen.

Døve får venner på døveskolen.

Tegnspråk sparer tid i undervisningen.

Hva er døve uten tegnspråk?

Vi vet hva vi prater om.

Døveforeningen som et annet hjem.

Hørende forstår ikke.

Hørende får letter informasjon.

Utvikling av tegnspråk i Norge.

S.A. Peterson.

Tegnspråknorsk.

Blandingsformer

Nordisk tegnspråkkomite

Nye tegnspråkutvalg

Språklig kompetanse

Hvem representert på landsmøter.

Språklige kriterier

Målsetting for tegnspråk

Grunnen til at tegnspråknorsken ble så dominerende i Norge:  

1. En fokusering på Norges Døveforbund som faglig organ for tegnspråk, til tross for at den faglige kompetansen ikke var tilstede.

2. En sterk tro på teorien om at døve kan lære norsk dersom norskkoden visualiseres.

3. Den overveiende del av de bestemmende representanter i ulike organer innen Norges døveforbund var selv norskspråklige.

4. Troen på at en interesseorganisasjon kan styre utviklingen av et språk i ønsket retning.

5. En gjennomgående negativ holdning til norsk tegnspråk.

Introduksjon til historien til norsk tegnspråk.

Odd - Inge Schrøder.

Eldste dokumentasjon av tegnspråk i Norge 1815 Christian Møller.

Døv  - ikke døvstum

Døve ikke lenger sett på som språkløse.

De første årene ikke taletrening.

Norske tegn er mye mer knyttet til dansk enn svensk.

Norsk tegnspråk har som andre orale komponenter.

Første orale skole, hørende lærer :Balchen.

Døv lærer til å undervise de svake.

Ble tegnspråkmodell for sine elever.

Balchen skolen som fikk frem de to første døve studentene - bevis på metoden.

Tegnspråkbrukere stigmatisert.

Ragnhild Kaata første døvblinde med talespråk.

Oral metode først - når ikke det gikk - tegn.

Skolene måtte velge enten oral eller tegn.

Oralmetoden gjorde døvelærere ubrukelige.

I Norge ingen døv norsk lærer igjen før 1975.

Første fulltidsleder for døve i verden i Norge.

Han forsvarte bruken av tegn.  Det ble sagt at bruk av tegn ødela for arbeidet i skolene med den orale metode.

Prest Svendsen læret de døvstumme så mye via tegn at de kunne konfirmeres.

Nordlige deler av Norge brukte mye håndalfabet.

I sør ikke i det hele tatt i undervisning.

Døve føler seg sterkt knyttet til tegnspråket tidlig på 1900 - tallet.

1920 ønske om et norsk tegnspråk med skjønne tegn.

Den største motstanden til dette kom fra hørende.

Døve lærere svært mot bruk av tegnspråk.

Ønske om er tegnhåndbok 1924.  Den første kom i 1944.

For å bedre døves kunnskapsnivå i norsk laget man et ord - et tegn.  Adopterte en totalkommunikasjonsfilosofi.

Hørende oppdaget at de etter tegnspråkkurs ikke forstod døve.  Ble forklart med at døve brukte dårlige tegn - ikke nok kompetanse i norsk.

+ hørende ønsket å lære og kommunisere med døve.

+ hørende oppdaget  at det var et annet spennende naturlig språk.

- døve oppfattet sitt språk som dårlig

- syntaks, tegngramatikken stemte ikke med tegnspråk.

Skiftet kom i 1979.

1875. - eldste artikkel om NTS.

Hørende barn bruker også gester.

Døve barn lærer tegnspråk på samme måte som hørende lærer sitt språk.

Døve trenger ikke lærerens hjelp for å bruke abstrakte begreper.

Døve har et ferdig utviklet språk.

Kvinnen i norsk døvehistorie.

Marianne Grinna, Mona Holm, Christiane Sørensen og Bjørg Winsvold

Skolen og foreningen utgjør to viktige pilarer i døvekulturen.  Den tredje pilaren er kirke og menighet.  Andre elementer er idrettsliv, teatervirksomhet, tidsskrift.

Bosted. Tendensen til å flytte til de store byene kom som en følge av at man tilhører en minoritetsgruppe som har store problemer med kommunikasjon med den øvrige befolkningen.  I byene finner de sosial kontakt med andre døve bl.a. i døveforeningen og på døveskolene, og dessuten er arbeidsmulighetene større og valgmulighetene flere.

Ekteskap. Tidligere var svært få av de døve gift.  Det mest vanlige var at døve giftet seg med døve.  Det var vesentlig døve i de store byene.  Her var vilkårene best.  Døve gifter seg fortsatt senere og i mindre utstrekning enn befolkningen forøvrig.  1988 ugifte døve 34%, befolkningen ellers 22%gifter seg fortsatt senere og i mindre utstrekning enn befolkningen forøvrig.  1988 ugifte døve 34%, befolkningen ellers 22%.

Arbeidsliv. Tidligere var det svært begrensede yrkesmuligheter for døve.  Under 2. Verdenskrig ble arbeidsmarkedet endret.  Det var vanskelige tider - bedre teknisk utstyr.  Verdifulle i verksteder med mye larm.  Likevel svært mange døve kvinner arbeidet i hjemmet. 

Senere har det skjedd svært mye.  1988 undersøkelse om yrkesaktivitet, hos døve over gjennomsnittet, men når det gjaldt utdanning, hadde ca 30% av de døve ingen videre skolegang utover grunnskolen.

Undervisning og skolegang.

Utgangspunkt tegnskolen:

1825 egen skole for døve Andreas Christian Møller (familiebedrift)

Taleskolen:

Skådalen (nytt navn) 1848.

Abnormsoleloven fra 1881 gjorde at døve hadde rett på undervisning og det ble flere skoler.

Døveskolene la stor vekt på arbeidstrening og yrkesopplæring gitt på ettermiddagen.  For gutter s-yrkene (snekker, skredder og skomaker), jentene husmor.

De tradisjonelle døveyrkene fortsatte lenge.

1948 første framhaldsskole (Alm) med teori for døve likevel var utdanningstilbudet meget begrenset.

1951 Døves trykkeri A\S Bergen

1974 Ål folkehøyskole og kurssenter.

1951 Lov om spesialskoler.

1974 Lov om videregående opplæring.

Døveforeningene.

Århundreskiftet, døve tok mer og mer over selv.

I begynnelsen ikke kvinner med.

I årenes løp har kvinnene markert seg mye.

Flere underavdelinger av døveforeningene som kvinneforeningene.  I Drammen kom De Døves Dameklubb igang før døveforeningen.

Idrettskvinnen. Kvinnene innen døvemiljøet gjorde seg gjeldende innenfir idretten.

Skribentinnen. En rekke kvinner har vært aktive som skribenter.

Skuespillerinnen. Både amatører og profesjonelle.

Håndarbeidersken.  

9 døve kvinner.

Hermana Bergh 1858 - 1933, Norges første kvinnelige døvelærer 16 år gammel.  Dyktig tegner, munnavleser, lærer, organisasjonsmenneske, skuespiller og skribent.

Margrethe Haugberg 1869 - 1957,  Inderøy.  Skredder, dro til Amerika.  Lærte engelsk og andre språk ved Gallaudet College.  Jobb som lærer døve/blinde negre Maryland.  Instituttet i Louisiana, sa Arkansas.  Som pensjonist tilbake til Inderøy.

Ragnhild Kaata 1873 - 1947,  Døv, blind- nesten uten luktesans.  Fikk ikke undervisning før hun var 14 år gammel.  Lærte å tale.  En del skolefag.  Kunne strikke, brodere og vev.

Marie Helgesen 1876 - 1968,  Kjent for innsatsen i døveforeningen og døves kvinneforening i Oslo.  Representant til flere landsstyrer.  Tilsynskomiteen for døveskolen.  Innsamling av midler til aldershjemmet for døve.

Gunvor Skog Carlsen 1904 - 1965, Fotografering, retusjør, organisasjonsarbeid, sekretær, arbeidet for foreningens feriehjem.  Dyktig debattant.  Ville at Norge skulle være mer med internasjonalt.  Aktiv skribent.  Kjempet for døve kvinners situasjon.

Marit Strømme 1908 - 1972, Organisasjonsarbeid, dyktig i norsk, maskinskrivingskurs - dyktig sekretær, representant på flere landsmøter, arbeidet ved Foroed.skolen, menighetssammenheng.

Gunvor Ruud 1923 - 1974, Usedvanlig dyktig elev, veving, prydsøm, billedveving og kirketekstiler, lærte språk, dro til Italia, videre Sveits, Sverige og Tyskland.  Idrett, foreningsarbeid innen idrett og annet.

Karin Jensen 1923 - 1986, Motstande av integrering av døve.  Lampeskjermsyerske, dyktig tryllekunstner, søm, Oslo døveforening styre i 20 år. Kvinneforening, skoleidrettslaget, menighetsliv.

Christine Sæther Fagerhaug født 1909, Under krigen 1942 stuepike fikk tak i viktige papirer fra tyskerne.

Neste side - klikk her