BARNESPRÅK,

BARNS TEGNSPRÅKUTVIKLING

Sammendrag av Beate G. Lindseth

Da jeg tok ti vekttall tegnspråk fikk jeg tilgang til mye relevant litteratur innenfor området.  I tillegg til tittelen på noen av artiklene/arbeidene har jeg også med noen sitater, hovedpunkter fra arbeidet slik at du kan se om dette kanskje inneholder noe du kan ha nytte av.

Døve barns tegnspråk.

Inger Ahlgren.

Hørende barns språkutvikling kan sies å være et gradvis bytte av system fra visuelt/gestuelt førspråklig system til det auditivt vokale symbolsystem for kommunikasjon.

Døve barn har gode muligheter her.  Utvikler samme gester og miner som hørende.  Så normalt at foreldre ikke har mistanke om hørselstap første leveår.

De fleste av de tidlige tegnene fungerer som egennavn.

Den tidlige pekingen er klart deiktisk.

Først spørsmål - får jeg lov, - så spørsmål hva heter det (toårsalderen).  Gir et inntrykk av at de har oppdaget at alt har et tegn som det gjelder å få vite.

Barn i toårsalder har ikke problem med lokalisasjon. Som f.eks. har du vondt i øye - peke på mitt øye.

Toårsalder også peking i rommet i forhold til ting som pleier å være der.

Økning av tegnforråd 90 ord pr. mnd. På slutten av andre leveår.

Barnespråk av to grunner:

•  barns motoriske utvikling

• språklig system annerledes.

I toårsalderen har de ikke hånddominans på tegn.

Ren imitasjon forekommer ofte og også synonymt (egosentrisk tale).  Detter har også hørende, men det stilner av sosiale årsaker.  Tegnspråkskygge forstyrrer ikke.

Barnet vil snakke korrekt.

Imitasjon kan være basen for å skape tegn.

Det virker som en ny periode med skapende tegnbruk avløser den konteksbundne generiske perioden.

Ikke forskjell mellom barns språk i 3 årsalderen avhengig av hørende eller døve foreldre.

Det viktige:

•  interaksjonene med barnet

•  det å bruke tegnspråk gjerne, ofte og fort.

•  det at man vil ha kontakt.

Språklig innlæringsmuligheter medfødt, men lysten til å kommunisere må oppmuntres.

Språket ikke forutsetning for tanken.  Foreldre som ikke oppfatter banret som normalt har vanskelig for å samspille med det.

Tegnspråk som morsmål.

Britta Bergmann.

Døve barn som kommuniserer på tegn med hverandre bruker ansiktet annerledes enn hørende.

Tegnspråkets mimikk viser seg å være et rikt system av uttrykk og bevegelser med funksjoner på flere språklige nivå.

Språk er ikke ulike i hva som man kan utrykke, bare hvordan man gjør det.

Barn som utvikler seg til å bli tospråklige er ikke forvirret.

Trekk fra tegnsproget hos en 3-åring.

Odd-Inge Schröder

Gir en kort forklaring på hva tegnspråk er og at dette får konsekvenser for grammatisk struktur.

Materialet er video-opptak og noteringer av Pia.  Hun har døve foreldre og besteforeldre på begge sider.  Alle tegnbrukere.

Det vi får presentert er derfor barneutgaven av norsk tegnspråk og ikke et eksempel på pidgintegnspråk hos barn. 

Her finnes en god del stoff på den pedagogiske siden som ikke er tatt med i denne gjennomgangen. 

En bok som ivaretar både det pedagogiske med undervisning av barn samtidig som det språkvitenskapelige er : Norske døves tegnspråk av Marit Vogt – Svendsen

Nevner også Sissel M. Grønlie ”Når noen ikke hører.” som tar for seg historikk, oppvekst, familien og skolegang.

En amerikansk bok tar for seg både barneperspektivet, men handler egentlig mest om døves kultur.  ”Deaf in Amerika” av Carol Padden og Tom Humpries.